Hvordan vi kan hjelpe en person med kognitiv svikt

Enkle rutiner som å minne vedkommende på møtet i en telefonsamtale en time før, vil hjelpe mye.

Vi kan sammen lage enkle rutiner som å trene på å sjekke dagskalenderen eller oppgavelisten ved hvert måltid. Faste tider for å sjekke kalender er en rutine.

Å minne vedkommende på et kommende møte eller en oppgave ved å bruke alarmfunksjon på mobiltelefon kan hjelpe mange. Vi kan også minne dem om møtet med en telefonsamtale en time før.

En person med hukommelsessvikt vil trenge lenger tid og mer repetisjon til læring og det å huske. Da kan vi ikke si at vedkommende har glemt det, for personen har aldri husket det.

Vanligvis vil heller ikke personen være i stand til å huske like mye som før, selv med god tid og mange repetisjoner. Derfor er det viktig at man ikke legger opp til at det er så mye å huske på. Det er bedre at en person uten hjerneskade husker viktige ting og kan hjelpe på denne måten. Det hjelper også å skrive ned det aller viktigste, eller få hjelp av en annen til å huske det.

Ved redusert hukommelse vil den det gjelder kanskje spørre flere ganger om den samme tingen, for eksempel ”hva spiste vi til middag” eller ”når kommer nabo-Turid på besøk?” Et vanlig svar til en som ikke har hukommelsesproblemer er å si: ”Det fortalte jeg for fem minutter siden, – forsøk å huske hva jeg svarte da!”. Slike resonneringssvar er ikke så gode når hukommelsen er rammet. Da er det bedre å tenke at den som spør, gjør det fordi svaret som ble gitt for litt siden alt er glemt. Gi heller det riktige svaret på nytt uten bebreidelse eller fleip. Tenk også gjerne ut om det er måter å lære bort selvstendighet på: ”Du vet jeg setter rødt merke på kjøkkenklokken når noe spesielt skal skje. Jeg har satt rødt merke for nabo-Turid kl. 19.00. Da kommer hun!” eller ” På kjøleskapdøren henger oversikt over ukens middager. Dagen i dag er den øverste som ikke er strøket over. Se her. I dag hadde vi lapskaus.” Ved mange repetisjoner kan slike strategier læres. Den med hukommelsesproblemer oppnår selvstendighet eller mestring og hjelperen blir mindre frustrert.

Med takk til Anne Karine Dihle, ergoterapeut

Enlarge image icon